Jeg er så fornøyd med spisestuebordet!
Nå har jeg bare fått tatt et strøk og det ble dessverre ikke tørt til middagsbesøket kom, men det hadde jeg jo i grunn ikke regnet med heller.
Før og etterpå bilder:
Før:
Etter:
Hele spisestuen ble mer komplett når bordet ble mørkt. Spesielt pga stolbenene var sorte.
Takk og lov fikk vi post akkurat da jeg kom hjem, for ellers hadde jeg ikke hatt noe og legge under bordbenene =P Nå gleder jeg meg bare til det tørker helt og man kan ta det siste strøket.
Ellers har min bror fylt hele 25år, men siden han er en hardt arbeidene fyr kunne han ikke komme en tur hjemom før i går. Og siden vi skulle ha middagsbesøk hadde jeg med subaruen dit, så jeg kunne plukke han opp på vei hjem. ( Ja, det høres jo veldig lett ut) Men det var det ei!
For det første var hele bilen dekket med tykk is og jeg var trøtt og sliten siden klokken var nærmere halv ett på natten. Så når jeg endelig hadde fått fjernet all isen, er veldig kresen på at all is må bort, fordi jeg liker å se igjennom alle vinduene og ha god oversikt når jeg kjører midt i Oslo. Men etter en stund fant jeg ut at jeg hadde kjørt uten lys, jadda!
Men ikke nok med det, da begynte ferden min ned mot Oslo S og hvem klarer ikke da å ta av for tidlig, jo det er meg TYPISK! Så da havnet jeg midt i Oslo sentrum, der jeg ikke ante hvor jeg var, kjente ikke igjen en eneste ting og for å si det mildt begynte jeg å få lettere panikk. Ikke kan man kjøre der og plutselig må man kjøre på siden pga at trikken skal gå i midten osv osv..og til slutt havnet jeg der kun trikken fikk kjøre, så da var det bare å rygge bakover og komme seg vekk. Nå høres det ut som jeg ikke kan kjøre bil overhodet, men det var så utrolig uoversiktlig pga regnet og mørket, så jeg hadde ikke sjanse til å se alle skilt, samtidig som jeg skulle passe meg for andre biler, fulle fotgjengere, trikker og lyskryssene, samt jeg ikke hadde peiling på hvor jeg var og egentlig veldig redd for at jeg skulle rote meg enda mer vekk. Så da jeg tilfeldigvis kom til en rundkjøring jeg hadde sett før var jeg så glad at jeg kunne ha begynt å grine, om det ikke hadde vært for at Jan's sine venner skulle sitte på =P
Nei, uff det var grusomt, men man lærer da, så neste gang kjenner jeg vel meg igjen der også.
Nå har jeg bare fått tatt et strøk og det ble dessverre ikke tørt til middagsbesøket kom, men det hadde jeg jo i grunn ikke regnet med heller.
Før og etterpå bilder:
Før:
Etter:
Hele spisestuen ble mer komplett når bordet ble mørkt. Spesielt pga stolbenene var sorte.
Takk og lov fikk vi post akkurat da jeg kom hjem, for ellers hadde jeg ikke hatt noe og legge under bordbenene =P Nå gleder jeg meg bare til det tørker helt og man kan ta det siste strøket.
Ellers har min bror fylt hele 25år, men siden han er en hardt arbeidene fyr kunne han ikke komme en tur hjemom før i går. Og siden vi skulle ha middagsbesøk hadde jeg med subaruen dit, så jeg kunne plukke han opp på vei hjem. ( Ja, det høres jo veldig lett ut) Men det var det ei!For det første var hele bilen dekket med tykk is og jeg var trøtt og sliten siden klokken var nærmere halv ett på natten. Så når jeg endelig hadde fått fjernet all isen, er veldig kresen på at all is må bort, fordi jeg liker å se igjennom alle vinduene og ha god oversikt når jeg kjører midt i Oslo. Men etter en stund fant jeg ut at jeg hadde kjørt uten lys, jadda!
Men ikke nok med det, da begynte ferden min ned mot Oslo S og hvem klarer ikke da å ta av for tidlig, jo det er meg TYPISK! Så da havnet jeg midt i Oslo sentrum, der jeg ikke ante hvor jeg var, kjente ikke igjen en eneste ting og for å si det mildt begynte jeg å få lettere panikk. Ikke kan man kjøre der og plutselig må man kjøre på siden pga at trikken skal gå i midten osv osv..og til slutt havnet jeg der kun trikken fikk kjøre, så da var det bare å rygge bakover og komme seg vekk. Nå høres det ut som jeg ikke kan kjøre bil overhodet, men det var så utrolig uoversiktlig pga regnet og mørket, så jeg hadde ikke sjanse til å se alle skilt, samtidig som jeg skulle passe meg for andre biler, fulle fotgjengere, trikker og lyskryssene, samt jeg ikke hadde peiling på hvor jeg var og egentlig veldig redd for at jeg skulle rote meg enda mer vekk. Så da jeg tilfeldigvis kom til en rundkjøring jeg hadde sett før var jeg så glad at jeg kunne ha begynt å grine, om det ikke hadde vært for at Jan's sine venner skulle sitte på =P
Nei, uff det var grusomt, men man lærer da, så neste gang kjenner jeg vel meg igjen der også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar